Det er en glede å kunne nyte pensjonisttilværelsen. Med en fin balanse mellom konsulentoppdrag og fritid, gir det ro og rom for ettertanke.
Etter over 30 år i rådgiverbransjen, har jeg ikke tall på hvor mange ledere jeg har møtt på kurs og i ulike veiledningssituasjoner. Det gjelder ledere fra nesten alle bransjer, offentlig som privat og fra store som små virksomheter. De aller fleste lederne jeg har møtt var oppriktig samarbeidsvillige, snille og dyktige fagfolk. Samtidig var de merkelig forsiktige og klossete når ting burde korrigeres.
Jeg spurt ofte hva en god leder burde vektlegge. De aller fleste svarte samarbeid, uten at de i særlig grad kunne beskrive hva dette innebar i praksis. Ytterst få svarte oppfølging, tydelige krav og forventninger. Det finnes mye erfaring som tilsier at nettopp dette er en av de viktigste lederoppgavene, sammen med alminnelig folkeskikk og fagkunnskap. At dette er et viktig bidrag for å skape læring og et trygt samarbeidsklima.
Jeg opplevde ofte at fravær av korrigering og tydelige forventninger ga utrygge og konfliktfylte arbeidsmiljøer. Lederne fremsto utydelige, trakk seg tilbake og tok ikke styringen. Uenigheter og ulike verdisett fikk vokse fritt blant medarbeiderne. Det ga grobunn for ulike retninger og destruktive konflikter.
Kanskje dette bør være et tema i din neste samtale med dine medarbeidere? Ønsker de mer synlighet, vet de egentlig hva du forventer og opplever de at du sier ifra ved avvik?
Spør, du kan bli ganske overrasket over svaret.
Er du ikke leder? Kanskje du kan foreslå dette for din leder.